18/3-2022 Isklatring i Saufonnholet
“Kort isklatretur i morgen?” spurte Asgeir.
“Gjerne. Må levere i barnehagen først og være klar til å reise bort kl 15. Helgetur.”
“Jaja, kort tur, ikke noe problem.”
Etter pakking til helgetur, isklatretur, kamerautstyr og ikke minst den store utflukten til barnehagen, var vi klare for å vandre innover Erstaddalen innerst i Dalsbygda. Det kom en fuktig front fra vest, og før vi hadde kommet oss over elva var vi allerede våte. I skallklær. God start på den korte utflukten.
i jevnt sig smøg vi oss oppover skogen og innover mot Saufonnholet. Ikke fort og ikke sakte. Da vi omsider nærmet oss islinja ble det klart at sikten var middels minus. Det ble en kort lunsj for å se om det letta, så vi i det hele tatt hadde sikt de 2-300 meterne bort til linja.
Kort tid etter var lunsjen fortært og vi labba videre inn i bollen og festa skiene på sekken.
Kort prosess fra Asgeir på førstelengden med en blanding av snøbaksing og is.
“DUKK” ropte jeg, idet det kom et solid dose spindrift over kanten og rett ned mot Asgeir.
“Takk!”
Undertegnede skulle opp i den skarpe enden, og fulgte det som så ut som mest mulig is litt mot høyre.
Det nærmet seg tomt for tau og skruer. Den fine isen var heller ikke is, men 30cm hard snø med gjennomslag utenpå den gode isen. Vinden hadde økt utover formiddagen og sendte store mengder spindrift i hodet på undertegnede. Det som skulle være en koselig og kort mars-tur ble full-on vinteralpinisme.
Et nesten vertikalt opptak ble droppet til fordel for en travers ut venstre som så ut til å ha bedre is. Etter å ha konkludert med at forholdet skruer/psyke var for lavt og isen var for tynn for den lange skruen som gjenstod, ble den ene øksa banka inn sammen med en kort skrue på standplass.
Det var allerede klart at det ikke var mulig å komme seg i bilen og på helgetur til kl 15. Med den ikkeeksisterende telefondekninga i Erstaddalen og Saufonnholet var dette lite ideelt.
Asgeir rusla seg raskt opp til opptaket og gjorde kort prosess på utfordringene som stod i kø, så da gjenstod det bare for meg å downclimbe mens traversen ble returnert og ta opptaket på topptau.
Videre var det løpende sikring i dyp snø før vi endelig var oppe i sola. Skia ble spent på og vi loffa bort til høydepunktet på turen: lunsj innendørs på ei hytte. Dette er nemlig en av få isruter som ender rett ved en åpen fjellhytte, Saufonnhytta ved Saufonnvatnet. Denne flotte hytta til Hen fjellstyre ligger nydelig plassert på 800moh.
Fem minutter innendørs var alt vi fikk før det var på tide å komme seg i retning Isfjorden igjen. Asgeir hadde foreviget hytta, så innendørs luksuslunsj kunne være med i den nye isklatreboka til han og Bjørn Kruse.
Mye vind, snøansamling i Saufonnholet og usikkerhet rundt snøen gjorde dagen til en enda mer komplett alpin dag med skirappell på abalakov, bratte hoppsvinger og fuktig snø med gjennomslag i skogen.
Asgeir satte opp tempoet, kasta skia på ryggen og sprang over elva, før det ble lett jogg med ski på beina bort til bilen.
Kl 16 var vi hjemme foran garasjen. “Jaja, takk for turen. Lykke til” sa Asgeir flirfull og hoppa over hekken og hjem til seg selv.